Jobbinnlegg

På jobb mandag 15.september:

Vi fikk begge lov til å være på aktiviteter. Vi hører ikke på musikk, men har istedenfor dype samtaler om ulike ting med seks av beboerne, før rommet blir nesten helt fullt. Vi hører på et par sanger, også går Trude ned og passer på noen der. Etterhvert bytter vi og jeg ser etter to menn og ei dame, før jeg skal kaste litt ball med dem, mens vi hører på Frank Sinatra-cden. De elsket det og fortalte meg alle sammen at de hadde spilt fotball før. Vi holdt på i ca. 20 minutter, før de første gikk til lunsj. Trude og jeg byttet igjen og jeg leste litt nyheter og værmeldinga. Han ene mannen med en fantastisk sans for humor, spør om han ikke kan gå og sole seg naken på solterrassen. Jeg nevner en sak om en California-mann som tok bikkja til eksen, tilberedte den og serverte tilbake til henne (verden er syk). Den ene mannlige beboeren sier straks: "Now that's what I call a hot dog!" Så sier Liz: "I love you! Would you like some ketchup and mustard on your hot dog?" Haha, genialt!
Alle lærer å si Reykjavik og Oslo på norsk. Vi setter oss ut alene og spiser lunsjen vår. Etterpå gikk jeg opp i 3.etasje og leste i en bok som heter 'Vanishing Ireland'. En bok med kjempefine historier og bilder av gamle folk fra Irland. Jeg strøk hånda til ei mens hun sov litt og etterpå fikk noen beboere te og kaffe. Så fikk jeg en liten pause, før jeg tok over i det nederste rommet. Jeg holdt ei dame som har Parkinson i hånda, fordi hun er ekstremt nervøs av seg. En av de mannlige beboerne ga seg overhodet ikke og sa han skulle ut til vennene sine gjennom branndøra. De andre ble irriterte og begynte å rope til han: "Shut up!" "I don't speak rubbish like you!"

På jobb tirsdag 16.september:

Det var en hektisk morgen med helbytte av personale. Liz forteller oss hun pleier å skrive ned all informasjon om alt og alle, for å ha hvis hun blir kalt inn på lederens kontor (det skal vise å lønne seg). Ei som jobber der, triller en den smålig irriterende pasienten som en slags hevn, fordi hun ikke liker Liz. Jeg syntes det er barnslig, uprofesjonelt og dårlig gjort ovenfor de beboerne som ikke trives i hans selskap. Jeg går opp i 3.etasje og finner alle de kvinnelige beboerne som egentlig skulle vært nede i morgenmøte for lenge siden. Bordene nede er tilgriset og Liz spør han ene i vaskepersonalet om å få den gule vaskesprayen, men han gir seg ikke på sine argumenter, vasker to bord med noe kliss også forsvinner han etter å ha blitt mektig irritert, før hun må gå og hente en spray selv. Fra rundt klokka ti, går jeg inn til gudstjeneste med en mann som er veldig kristen. Jeg legger merke til at han blir fulgt til kortsiden, med tv-en i sidesynet og rett ved den trafikkerte døra. Morgenen før, hadde ei dame blitt hentet av ambulansen og man fryktet at hun ikke kom til å bli helt bra igjen. Under nyhetene, pratet vi om ei 24år gammel dame som gifter seg med en 81år gammel milliardær. Vi snakket om at jenter ofte går etter pengene, og da sier en mannlig beboer: "Just so you all know, I'm very wealthy, ladies! Da svarer ei dame: "That's why I have both my eyes on you!" Haha! En mann som sitter i rullestol, sitter og spytter svære klyser på gulvet. Hun damen vi tok litt ekstra vare på, var veldig glad denne dagen og lyste opp hver gang hun pratet med noen. Senere var det klart for å se på 'The boy in the striped pajamas'. Noen sover, andre følger med og noen er totalt uinteresserte. Ei av damene var ikke i form, så hun ene satt og holdt henne i hånden :) Etter filmen var ferdig, sa ei av damene: "I don't actually like film.. Why be reminded of bad times when you can look forward to good times? War is useless." 
En mann som har demens forteller meg at han ikke vil være der og når en sykepleier kommer bort, tar han på henne og banner, men hun syntes det er ubehagelig og gir han streng beskjed om å stoppe. 

På jobb onsdag 17.september:

Dagen begynte med at vi satte hos oss den 98 år gamle damen vi hadde et ekstra øye til, mens hun strøk og sammenlignet hendene våres. På morning club viste jeg bilder av huset mitt, fortalte litt og om hvordan skolesystemet fungerer osv. Jeg leste litt nyheter, også kommer ei av pleierne inn med en mannlig pasient bare for å lage kvalme. Trude og jeg blir bedt om å flytte oss og en stol havner midt i rommet. Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre, men Liz og sykepleieren er tydelig irriterte på hverandre og snakker litt åpenbart om hverandre til oss. Ei annen ansatt har tydeligvis fått for seg at hun er irritert for at Trude og jeg jobber i samme rom hver dag. De snakker noe sammen, før Liz går og blir ute en lang stund. Vi prøvde å lage litt stemning i rommet med musikk, men det var ikke altfor enkelt. En film blir satt på, før vi så senere bytter og jeg prater litt om livet hjemme, før jeg kaster ball. Jeg hjelper til å rydde opp malinga, som jeg selv hadde satt ut alene på morgenen. Jeg merker at Liz er sliten, irritert og lei seg, men hun smiler allikevel. Den dama er fantastisk!
Vi spiser lunsj, før jeg går og setter meg med fire pasienter. Jeg passer på ei dame som har stor risiko for å falle, men hun blir sint, skyver meg unna og sier: "I don't give a damn about falling!" En av pleierne blir sur når en mannlig beboer har tisset på seg og tar i det våte uten hansker. Hun ene pleieren forteller oss at hun gjerne vil komme hit, lære norsk og jobbe her. Halv fem vasker vi malinga, og ser litt på tv-programmet 'Who's doing the dishes'.

På jobb torsdag 18.september:

Bussen kommer over fem minutter for tidlig, så Trude kommer litt senere. Den 98år gamle damen har musefletter idag og tilbyr meg to av armbåndene hennes. Liz har tatt med store tre-dominoklosser hjemmefra og forteller oss at de eldre er som barn, og at de liker å se på fargene og antall prikker. Lederen kommer inn og sier at Trude skal ned til 'garden floor' og jeg til 'top floor'. Jeg kjenner jeg blir irritert over at hun ikke skjønner at Liz trenger hjelp, når vi bare er til bry for pleierne uansett. Jeg skriver litt i notatboka mi, så kommer hun inn og spør hva jeg skriver om. Jeg sier hele sannheten, men så blir hun forbauset over at jeg skriver på norsk. Så sier hun at hun glemte seg og at vi må hjelpe Liz allikevel. Flere og flere pasienter kommer til morgenmøte, før vi fulgte alle pasientene ned til arrangert 'morning coffee'. Mange pasienter hadde nå kommet ned hit og forlatt rommene sine for første gang på lenge. Tommel opp! Tre slags ulike muffins, te og kaffe ble servert. De fikk spise så mye de orket, men vi måtte stresse litt for å rekke å rydde opp før neste aktivitet. Denne dagen tok jeg nyhetene alene og leste om en rød panda i Dublin Zoo, Ebola-vaksiner, om drapene i Thailand, og værmeldinga. I lunsjen var det biff stroganoff og ris.
Jeg hadde en dyp samtale med Liz, før det kom noen nye jenter som også skulle jobbe på sykehjemmet. Hun skryter veldig av meg og minner meg på at jeg alltid må søke høyere enn det jeg tror jeg kan. Så spilte vi domino, og hun vant egentlig med en brikke, men ga æren til meg, haha! Fysioterapeuten var også på besøk denne dagen i rundt en halvtime og jeg hjalp til der alene. Vi strakk armene over hodet, slo ballong med pinne, dro gummistrikker med hendene osv. Etter dette var dagen så og si over. 

På jobb fredag 19.september:

Idag gikk jeg på 'top floor' igjen. Liz skulle på møte, så ei annen pleier tok over aktivitetene. Pasientene ble relativt sure og det var null musikk, med nyhetene med volumet på fullt på tv-en. Hun visste egentlig ikke helt hva hun drev med, men hadde tenkt til å spille bowling. Jeg gikk opp og forklarte situasjonen, men blir satt med tre pasienter som knapt prater, alene i tre timer. Så trillet jeg to ned til lunsj, for å så ta meg en pause med toast og kjeks. Senere på dagen, satt det mange pasienter i det blå rommet. Jeg smiler og tuller litt med ei kvinnelig beboer som kiler meg i nakken og spør meg om jeg ikke har en jobb å gjøre. Jeg hadde på en stripete t-skjorte og bøyde meg fremover. Jeg holdt 98-åringen i hånda også spør hun: "Do you really wanna show that to everyone?" Jeg ble kjempeoverrasket og lo godt. 

På jobb mandag 22.september:

Denne dagen fikk begge være på aktiviteter og vi snakket om favorittdyrene våre. Liz fortalte om en historie fra da hun var liten. Esel er favorittdyret hennes på grunn av da hun var liten, fikk være med ei venninne hjem. Hun bodde på gård og Liz satte seg på et esel, klamret seg fast og galopperte avgårde. 

På jobb tirsdag 23.september:

Begge får være med på aktiviteter og Liz blir innkalt til møte. Jeg sitter alene med pasientene og ser på en fin film med damer som synger utendørs i fine ballkjoler. Hun er kjempelei seg når hun kommer tilbake og forteller at hun bare har lyst til å gi totalt opp.. Hun må ta med alle tingene sine hjem igjen og må rydde opp skapene hun bruker og la de stå ulåst. Senere går det bedre og hun blir muntret opp av pasientene. Så leser jeg nyhetene alene.
Senere var det table quiz i sitterommet og mitt lag på fire stykker vant begge rundene med 11/12 og 9/12 riktige! En film om 'Wild Africa' sto på i bakgrunnen. 

På jobb onsdag 24.september:

Denne dagen ble vi splittet, grunnet en uventet inspeksjon utenfra. To damer kommer, setter seg ned og skriver masse notater. Pat kommer inn med servicehunden Sasha og underholder. Så var det tid for te og 98-åringen spør meg om jeg ikke snart skal ha te, og om jeg ikke vil drikke litt fra den andre siden av koppen hennes. Jeg prøvde å ta ut håret av strikken, siden hun det var fint, men så begynte hun å rope at jeg måtte stoppe, haha! Filmene som ble satt på denne dagen, var en film om New York og 'Bing Crosby Ireland'. Jeg satt på 'James Last' nede i det blå rommet, før jeg spiser lunsj, som idag var 'diced chicken with vegetables and creamy mushroom sauce'. 

På jobb torsdag 25.september:

Jeg gikk rundt med Liz og ordnet til alle rom. Trude hadde glemt busskortet, og ble låst ute! Apropos dårlig hygiene, la den ene kjøkkensjefen serviettene som skulle brukes, på gulvet før han la de på serveringsbrettene til alle pasientene. 98-åringen var veldig glad denne dagen og satt og koste med teddybjørnen til Liz, Ted. Hun synger til den og sier: "A sweater and all that!" Så smiler hun og roper etter Liz: "Don't leave!" Jeg holder hardt i hendene hennes og så følger henne til sitterommet. En film om Sør-Amerika står på i bakgrunnen og Ted hilser på alle og de elsker det! 98-åringen smiler, ler og roper: "Hello, how are you today?" Det blir fortalt fine historier om den rosa bamsen hun ga bort som liten, og at dette var grunnen hun kjøpte bamsen som voksen. Hun fortalte også om at den blinde mormoren hennes sydde sølvskjeer i kragen på kåpa, pakket den inn og puttet den i en boks, og sparte den til Liz for at ikke den griske søsteren skulle få alt hun eide og hadde. En gang fikk hun kokende vann over hele seg, men mormoren tenkte raskt og smørte henne inn i grønn gele for å minske smerten.
Heisen var klissvåte på gulvet da vi gikk inn i den. En stol blokkerer det ene rommet innenfra og pleieren sier så vidt hei. Vi fikser te/kaffe og kjeks og rapporterer heisen, fordi den ikke gikk opp til andre etasje. Så var det klart for bokklubb og vi pratet om sinte koner når mennene kom hjem fra jobb. En av de mannlige beboere sier: "You know what I would do? Fall asleep!" Haha! Vi pratet om ulike bøker og om mobbing. Jeg nevnte 22.juli og vi pratet om Erna Solberg som statsminister.
Jeg leste nyheter for ti beboere, om en 24år gammel lærer som beit en 13 måneder gammel gutt i skuldra i Virginia. Jeg leser en sak om et barnesykehus i Irland, og 'The quiet man' er på i bakgrunnen og så er det tid for lunsj, som var 'sheperd's pie' den dagen. Senere prater jeg litt med de forskjellige og sier "I love you!" til ei, så svarer hun: "Well, that's because I told everyone to love me, heheh!"
Klokka tre var det klart for fysioterapi og jeg ble med. 98-åringen fulgte med på hva alle gjorde og var med alle aktivitetene. Vi lekte med ballonger, med matter på gulvet og drev på med forskjellige øvelser. En kvinnelig beboer sa hun kom til å savne meg masse og jeg fikk et kyss på kinnet. Litt over klokka fire, ble jeg satt på blårommet for å passe på ei nervøs dame som har Parkinson, og prøver å reise seg hvert 10 sekund. 'Andre Rieu Live in Brazil' sto på. Pleieren som var i rommet, sto med ryggen til meg når jeg var med en annen pasient. Den nervøse damen reiser seg helt alene og går noen skritt, men pleieren blir sur på meg fordi jeg ikke passet på, selvom det var rundt fire pasienter som var av høy fallrisiko der.

Hjemme igjen

Hei!

Nå er det snart en uke og to dager siden jeg kom hjem. Jeg er så takknemlig for at jeg har fått oppleve dette, så tusen takk til alle som fikk det til å skje :) Det har helt klart vært en opplevelse for livet jeg ALDRI vil glemme og hadde noen spurt meg om jeg ville være der lenger (eller om å få dra tilbake), hadde jeg sagt ja takk uten å nøle et sekund. 

En ting jeg er utrolig skuffet over, er meg selv. Jeg var fast bestemt på å blogge så og si annenhver dag, vlogge regelmessig og oppdatere instagram. Sistnevnte har jeg gjort flere ganger daglig, så hvis du vil sjekke ut hva jeg har drevet med, følg meg på @tinaaronsen ;) Apropos den siste vloggen, som jeg nevnte her på bloggen at jeg skulle redigere ferdig, har jeg hatt mildt sagt hatt MYE trøbbel med. Jeg skal se om jeg får redigert den ferdig i løpet av de nærmeste dagene og få lagt den ut så fort som mulig, men skole kommer dessverre først.. Det er en god blanding av klipp fra da vi var på bowling, shopping, hva vi fikk til middag den første søndagen vi ankom Irland og mye mye mer :) Det kommer også snart et rent jobbinnlegg om resten av dagene jeg hadde på jobb der nede. Ikke så spennende, men jeg kan love masse bilder også!

Som dere sikkert vet, var vi jo også på Tesco et par ganger, og her er videoen fra det aller første besøket og innkjøpene vi gjorde, haha! For å finne selve youtube-kanalen min, kan du trykke her. 

Matilde og jeg var også på Youtuberen Miranda Sings sitt komedieshow. Det var kjempemorsomt og jeg filmet selvfølgelig masse!

Her er linkene til de forrige vloggene jeg la ut, hvis dere også vil se de :)

Dublin vlogs #1
Dublin vlogs #2

Da lover jeg at vi snakkes straks. Hadebra så lenge!

Utflukter og jobbmandag

Hei :)

Først av alt: Siden sist jeg har blogget, var det en kveld vi dro til Dublin og satte oss på Starbuck for å prate litt :) Matilde, Bethany, Majlinda og jeg har også rukket å vært på kino og sett 'If I Stay'. En utrolig fin og trist film. La oss bare si at stemningen ikke var helt på topp som dette da vi gikk derfra ;) 

White Mocca Latte og cookie!
...

På jobb mandag 15.september:

Begge fikk være på aktivitetene idag, og vi hørte ikke på musikk under morgenmøtet, men hadde en samtale med seks av beboerne før rommet nesten ble helt fullt. Så hører vi på et par sanger, før Trude og jeg skiller lag litt, for å så bytte, for å passe på noen beboere i underetasjen. Jeg sitter og ser til tre stykker når Trude kommer ned med en Frank Sinatra-cd og en ball og ber meg ha litt øvelser med de. De elsket det og sa alle at de hadde spilt fotball før i tiden. Vi kastet og sparket litt ball inne i ca. 20 minutter. Så var det tid for bytte igjen, så idag leste jeg nyhetsoverskrifter og værmeldinga før lunsjen deres. Vi pratet om en mann fra California som hadde tatt eks-kjærestens hund, tilberedt den og servert den til henne som hevn. Da sier han ene: "Now that's what I call a hotdog!", haha! Så svarer Liz: "I love you sir, would you like some mustard and ketchup on your hotdog?".

I lunsjen setter vi oss alene på solterrassen. Etterpå går jeg opp i 3.etasje og leser i en bok som heter 'Vanishing Ireland'- en kjempefin bok med mange fine bilder og historier om irske, eldre damer og menn som forteller sin historie og synsvinkel på ting! Jeg strøk hun ene damen på hendene så hun sovnet litt etter vi hadde lest. Det morsomme er at man tenker kanskje at eldre mennesker er venner hele tiden og ikke har noe vondt å si om noen andre.. Men det ble motbevist for meg idag. En av mennene som satt i midten av tre stoler under morgenmøtet flyttet seg med en gang en annen kom inn og ble satt ved siden av han. Senere på dagen måtte jeg snakke litt hardt til en mannlig pasient som ikke stoppet å prate om at han skulle komme seg ut av branndøra. Rommet var helt fullt og de andre pasientene begynte å kjefte på han og si ting som: "I talk a lot too, but I don't speak rubbish like you!" "You're the one who's talking too much. Shut up!".

...

På fredagskvelden suste vi egentlig bare litt rundt i byen etter jobb og spiste fish and chips, falafel osv. før vi dro hjem, haha! Ikke så veldig spennende, men det var veldig koselig :)

...

På lørdagen dro Bethany, Majlinda og jeg til Dublin Zoo på dagen!

Egentlig som alle andre dyreparker jeg har vært i, så ikke å mye å si bortsett fra at de hadde snøleopard her og at dyreparken i Kristiansand er mye bedre, haha! Det var en veldig koselig tur, før vi møtte de andre i Dublin for å spise før vi gikk rundt og så litt utpå kvelden. 

Vi spiste på Nando's for første gang, og det var egentlig litt skuffende etter min mening.
...

På søndag dro vi inn til Dundrum i Sandyford igjen. Vi shoppet litt, og jeg fant endelig den perfekte grå cardigan! Senere hadde vi egentlig tenkt oss til et sted som heter Howth, men det ble ikke noe av denne gangen, så tenker vi skal dit etter alle er ferdig å jobbe neste uke :) Vi spiste på Nando's igår også, og det er seriøst det. beste. jeg. har. smakt. på. lenge! Perfekt krydrede kyllinglår uten bein, uimotståelig potetmos og hvitløksbrød. Kan det bli bedre? Nei. 

Her er noen innkjøp også :)

Snakkes!

Jobb, jobb, jobb

Hei igjen!

Beklager så mye for dårlig blogging fra min side i det siste. Har vært utrolig travel hver dag og vært veldig sliten etter jobb. Kan informere dere om noen av jobbdagene mine den siste uken i forkortet versjon! 

Må også bare beklage at den siste vloggen ikke har blitt lagt ut, fordi den klikket sånn at jeg ikke får lagret den- så må redigere på nytt.

...

På jobb mandag 8.september:

Vi får vite at det ikke blir noe gudstjeneste for de eldre, fordi presten var ikke tilgjengelig allikevel. Så vi satte på en dvd med Sør-Amerikansk natur for dem inne på aktivitetsrommet. En kvinnelig beboer med demens har fått for seg at moren hennes har dødd, så hun vil kontakte datteren. Vi gir henne noen servietter og en kopp te for å prøve å spore henne over på noe annet. Det blir litt sang som vanlig, før jeg leser noen nyhetsoverskrifter. Så skal de lære spansk, så Liz setter på enda en fin og lærerik dvd hvor man går gradvis fremover. Jeg lærer alle å si 'god morgen' på norsk og Liz forteller om helgen sin på en spennende måte som får alle interesserte. Senere på dagen passet jeg på en gruppe mennesker alene. Hvis de prøvde å reise seg, falt osv. skulle jeg trykke på oransje knapp, slik at sykepleiere kom med en gang. Det gjorde jeg totalt to ganger. 

På jobb tirsdag 9.september:

Denne dagen var jeg på 'ground floor' med ei av sykepleierne. Vi begynte med å kle på ei dame, før jeg passet på at hun skulle drikke nok. Jeg brukte en bamse som hun kaller for Sue som oppmuntring, hihi :) Så dusjet pleieren ei annen, mens jeg redde opp senga. Hun tok seg selv tid etterpå til å tulle litt med henne, mens hun fønet, og krøllet hele håret hennes med krølltang. Beboeren ble plassert lobbyen, fordi rommet hennes skulle vaskes av personalet. Noe jeg stusser litt på er at personalet ikke bruker hansker ved nedentilvask! 
Senere spiste jeg lunsj og satte meg deretter i sitterommet med en annen gruppe pasienter som satt og koste seg (mildt sagt) med en musikalfilm. Så satte jeg meg ute i rundt 15 minutter og pratet med ei koselig dame med demens. Liz sa jeg kunne komme inn og ta en prat med en mann som ofte sitter mye alene. Han var veldig sur og bitter for mye forskjellige, som prisene de betaler, dårlig personale, at han egentlig ikke var syk osv. Han slo i senga si og sa jeg var for ung til å forstå hva han mente og at jeg bare kunne gå så fort som mulig. Jeg fortsatte bare å sitte der og forklarte at jeg må få lov til å ha egne meninger, men at jeg forstå godt hva han mente. Han ville heller ikke bli med ut fordi han var bitter for at en av pleierne en gang hadde sagt at han ikke kunne gå ut alene. Senere passet jeg på en gruppe pasienter nede i et av rommene igjen.. Noen prøvde å reise seg, mens andre sovnet.

På jobb onsdag 10.september:

Begynte dagen med å bli med på ulike rom og kle på, vaske, føne og krølle håret. Satte meg i lobbyen og pratet med tre kvinnelige beboere om alt og ingenting. Etter tepausen min rundt klokka 11, gikk jeg ut sammen med den samme damen som dagen før. I og med at hun er dement, spurte hun hele tiden om dattera kom på besøk og om når hun skulle hjem. Senere setter jeg meg i sitterommet hvor det har blitt satt på en dvd med kjempefin livemusikk som alle ser ut til å elske. Jeg blir med på nyhetslesning denne dagen også, før jeg følgte noen ned for lunsj. Tok del i litt trim, før vi gjorde det ene rommet klart for å bake "sultana cakes" aka rosinkaker, haha! Liz sa at alt handlet om at de eldre skulle få prøve seg selv, med assistanse om nødvendig. Det var ikke farlig om egg datt i gulvet eller om ingrediensene ikke ble puttet i bollen i riktig rekkefølge. Trude og jeg hjelper til med å vaske av bordet, og vaske bort maling fra tidligere den samme dagen. Jeg sitter sammen med ei av damene og holder henne i hånda. Hun har en strikkadukke som vi tullet litt med, før hun plutselig lente seg fremover og sa: "shut up!", haha! Begge begynte å le, før jeg strøk henne på kinnet :)

På jobb torsdag 11.september:

Blir bedt om å være på 'ground floor', men finner ingen å være med, så setter meg i lobbyen med hun samme damen som på slutten av forrige dag og holder henne i hånda i sikkert en time. Nok en dag blir jeg sittende halve dagen å passe på et par pasienter om gangen bare helt alene. Liz henter noen magasiner til meg, også blir mass/gudstjeneste satt på. 
Jeg syntes det er dårlig at lederen ikke kan sette oss begge på aktivitet, når hun selv vet at Liz trenger hjelp og vi ikke kan gjøre noe allikevel når det gjelder pleie i de ulike etasjene. Litt etterpå spiste Trude og jeg lunsj, som da var god kylling. Etter lunsjen setter jeg meg ned med mange av beboerne og småprater litt, mens de får te og kjeks. Jeg setter meg så opp i sitterommet, hvor jeg spør hun ene om hun er trøtt.. Så svarer hun: "I'm too tired to sleep!", haha! 
Senere setter jeg meg ute på solterrassen i det fine været og lærer tre beboere noen norske gloser. Vi teller til 10 og de lærer meg litt irsk :) Vi prater om Norge og jeg viser noen bilder av Oslo, fordi han ene hadde ikke vært der siden 50-tallet! Så begynte vi å prate om barnebarna til hun ene, også kom vi inn på temaet 1D.. Hun fortalte meg favoritten til barnebarnet hennes, at hun hadde møtt Niall og fått bilde med han osv. Vi hørte på to sanger som hun også syntes var veldig fine- mens han ene ved siden oss bare: "I'm not that into boybands.", haha!

På jobb fredag 12.september:

Jeg spør ei av sykepleierne om hun trenger noe hjelp, så da går jeg rett til aktivitetene sammen med Trude, fordi jeg vet at fredagene er spesielt travle. Klokken ble nesten halv 11 før folk begynte å komme til morgenmøte. Vi hørte på musikk (ABBA, Barbara Streisand, Simon & Garfunkel, Frank Sinatra) og det var god stemning og mange som sang den dagen. Vi var fire stykker som gikk utpå gulvet og danset foran de eldre! Jeg følger ei på toalettet og prater litt med alle et lite øyeblikk etterpå. En film som heter 'Wild China' blir satt på før nyheter. Under nyhetene spør Liz om noen kunne tenkt seg å gå på nudiststrand.. En mannlig beboer kommer med tidenes gullkorn: "I could never go there, because people would have to look at my fantastic body!", hahaha :D Laks sto på lunsjmenyen denne dagen.


Snakkes om ikke lenge!

Jobbfredag og frihelg

Hello everyone!

Tar et lite hopp tilbake til fredagen og skriver litt om jobbdagen min fra da..
Begynte som vanlig klokka ni og gikk til morgenmøtet. Liz var ikke på jobben, så fikk en annen kontaktperson akkurat den dagen Vi startet med å synge noe sanger og gjette navnet til sangene, mens Pat gjorde seg klar. Så skulle vi prøve å memorere litt fra tilbake i tid, ved at beboerne fikk ulike gjenstander som bøker, hatter, og tåteflasker, som de så skulle fortelle om for alle sammen. Jeg går ned for te og toast, og kommer opp igjen for litt trim. Så er det lunsj for de første pasientene, og vi begynner å lese avisen. Litt senere leste jeg rundt tre kapitler i en bok som heter '12 lives'. Noen ord måtte jeg spørre de om hjelp om, men de hjalp meg gjerne :) Jeg spurte dem også spørsmål om relevante ting i forhold til boka! 

Vi skrev opp ord som 'competition' på tavla, for å så lete ut nye ord, også skrev jeg ord baklengs, som pasientene skulle gjette. Etter det kom det ei som pleier å spille piano for dem og vi sang mange sanger. Jeg danset og snurret også rundt på gulvet med ei av beboerne som er veldig glad i musikk og dans. Hun er også kjempeflink til å spille piano, noe jeg syntes er fint at de oppfordrer henne til å gjøre! Jeg slo til igjen og spilte 'Lisa gikk til skolen', haha! 

...

Fredag kveld dro vi på bowling i Bray :) Det kostet kun 10 euro (rundt 80 kroner) for ubegrenset bowling og gratis tilgang til hele spillhallen! Dette er hver onsdag og fredag. Det var utrolig koselig, og vi bestilte pizza, men bommet litt på bestillingen ettersom vi fikk en 12" til 15 euro eller noe, når vi kunnet fått en 16" til 10 euro, haha! 

På lørdagen igår dro vi til Dundrum Shopping Centre i Sandyford og shoppet litt :) Det er kjempestort kjøpesenter med egen fløy for restauranter. Vi var der helt til stengetid, før vi tok trikken/Luas'en inn til Dublin, for å spise på restaurant og sjekke ut storbygatene på en lørdagskveld. 

Idag har vi vært i Dublin og kikket i butikker igjen, sett på noe gateunderholdning, og spist lunsj i parken! En superfin park som heter St. Stevens Green Park midt i sentrum. Vært en en superkoselig dag med Starbucks-besøk før vi tok bussen hjemover. Imorgen er det jobb igjen, før det bærer videre på møte med Alaymont rett etterpå.. 

Litt av frokosten vår idag, hahaha

Vlog fra helgen kommer imorgen kveld ;)

Snakkes senere!